Skip to content

Lysefjorden Inn

Posted in Treningsglede

Hei til deg! I dag tenkte jeg å dele min opplevelse av Lysefjorden Inn 2017 med dere. Det er uten tvil noe av det råeste jeg har gjort hittil og en reise jeg aldri kommer til å glemme!

Jeg drives av å jobbe frem mot noe. Jeg drives av å sette meg et mål for så å nå målet. Frem mot et konkret mål jobber jeg strukturert og er veldig fokusert. Årets store løpemål var å løpe Lysefjorden Inn. Et ultramaraton som går over 62 kilometer i hardt terreng med totalt 2500 høydemeter. Da jeg meldte meg på dette viste jeg lite hva jeg gikk til, men hadde innstillingen i hodet klar: Klart jeg også kan klare det!

I forbredelsene mine tok jeg kontakt med Helene ved Livskraft for å få hjelp. Hvordan skal en trene til et slikt løp? Hvordan skal en forbrede seg best mulig slik at kroppen er klar for en slik tøff utfording som Lysefjorden Inn er? Jeg ville gjøre det jeg kunne for å være i best mulig form når jeg stod på startstreken 17 juni. Jeg følgte derfor et treningsopplegg og kostholdsplan i 14 uker og er overbevist om at det er mye av årsaken til at selve gjennomførelsen av løpet gikk så bra som det gjorde!

I hodet mitt var jeg knall hard. I mål skulle jeg og i starten handlet det mest om å gjennomføre løpet uten å måtte bryte. Etter hvert som jeg trente merket jeg stor fremgang i formen min. Målet mitt ble derfor endret, nå skulle jeg løpe under 10 timer samtidig som det skulle være en opplevelse som jeg skulle kunne nyte. Ikke bare slite meg gjennom det, men faktisk kunne kose meg samtidig.

Forbredelsene har vært tidkrevende men likevel kjekke. Jeg har løpt sammen med en gjeng fine mennesker og vi har hatt utrolig mange fine turer sammen. Ekstra takk til Arve, Cato, Bjarne, Johan og Trond Olav som er de jeg har løpt mest sammen med og er de gutta jeg skulle holde følge med under Lysefjorden Inn.

Dagene før løpet var jeg hjemme fra jobb pga sykdom. Jeg holdt sengen, kjørte i meg store doser av C-vit og paracet. Jeg var stresset over at sykdommen kom så tett opp under løpet og likte ikke tanken på at jeg muligens ikke skulle få oppleve dette. Heldigvis følte jeg meg noe bedre på fredagen og la meg tidlig for å gjøre det jeg kunne for å være klar til lørdagen. Lørdag 17 juni våknet jeg 04.30. Hodeverken midt i pannen hadde sluppet tak, jeg fikk en enorm opptur av det. Jeg var klar!

Jeg møtte gutta klokken 06.00 og vi ble kjørt inn av snille Anita, mor til Cato. Da vi ankom Lauvik Kai fikk vi på oss startnummer og gutta startet å teipe niplene sine. Vi smurte oss med en vaselin stripe i pannen for å unngå at svetten rant ned i øynene. Vi fikk i oss mer mat og var sykt fornøyd med været. Sol og vindstilt, for et drømmevær!

Båten over til Oanes tok kun 10 min. Jeg stilte meg raskt i dokø. Glad og lettet over å få til nr 1 og nr 2 på toalettet før det var tid for å ta bilder i startområdet.

Over på bilde: Bak f.v: Trond Olav, Jonas, Rune, Johan. Fremme f. v: Lars, Arve, Johan, Bjarne, Meg og Cato. Dette er gjengen fra Jæren! Jeg løp sammen med Arve, Johan, Bjarne og Trond Olav.

08.26: Tiden i dokø og med bilde hadde gått alt for fort. Jeg hadde ikke fått tid til å grue meg engang! Klokken 08.28 fikk jeg sug i magen. Vi plasserte oss ca midt i området blant 350 sprekfiser. Klokken ble raskt 08.30 og starten gikk. Vi begynte å løpe rolig. Å passere startstreken var godt, vi senket skuldrene og koste oss rolig fremover. Vi var alle 5 enige om å løpe rolig for å spare krefter. De første 7 km var rolig oppover på asfalt. Jeg kjendte meg bra i hodet, lett i beina og smilte over at dette kom til å bli en RÅ opplevelse!

Etter 7 km var det tid for å gå over i terrenget. Her startet det som skulle vise seg å være en evig lang periode med hardt krevende terreng. Det gikk stort sett oppover, vi hoppet mye fra stein til stein og det var generelt mye sorpe. Vi var alle enige om terrenget var krevende og holdt oss til planen om å ta det rolig.

Over på bilde kan dere se løypen i kart. Jeg vil absolutt si at partiet fra Botsheia og frem til Songesand var det mest krevende og det vi brukte lengst tid på. På denne distansen måtte vi slippe Bjarne som kastet opp og ble dårlig. Det føltes kjipt å løpe fra han, men vi var enige om at dersom noe slik skulle skje måtte de andre få lov å løpe. På forhånd hadde jeg trodd at partiet opp Prekestolen kom til å være svært tungt, men sammenliknet med mye av det andre terrenget var det ikke særlig krevende.

Oppe på Prekestolhytten tok vi vår første pause. Vi fikk øye på en vannslange som vi nyttet oss av til å fylle på sekkene våres med vann. Jeg rakk også å tisse kjapt bak en bossdunk. Opp mot Prekestolen var det en god del turister men det gikk overraskende fint å passere dem.

Etter å tilbakelagt oss 25 km ankom vi Songesand. Da visste vi at mye av det tøffeste terrenget var unnagjort, det var en deilig følelse. Vi fikk i oss mat, fylte på vanntanken vår nok en gang og noen av oss skiftet på beina. Jeg valgte å skifte til tørre sokker og andre sko. Det var en deilig følelse frem til vi kom inn i terrenget igjen. I terrenget var det avgjørende å ha gode terrengsko, jeg byttet derfor igjen til søkk våte terrengsko og løp med dem helt inn til mål. Da vi skulle til å løpe fra Songesand kom ingen ringere enn Bjarne inn til matstasjonen og vi ble alle mektig imponerte over han! Jeg er enda imponert Bjarne! Vi valgte likevel å løpe videre uten han.

Fra Songesand løp/gikk vi mye oppover på asfalt før de gikk over i grus/traktorvei og til slutt i nytt terreng, dog ikke så krevende som i starten av løypen. Vi var et godt team og passet på hverandre og tok hensyn. Vi minnet hverandre ofte på å drikke og spise nok hele tiden for å ikke gå tom. Akkurat det å ta til seg nok næring ble hele tiden en vurdering. Jeg hadde på forhånd fått en hel liste av coachen min Helene over hva jeg burde spise og hvor hyppig jeg måtte få i meg noe. Jeg valgte å løse dette ved å få i meg litt jevnlig hele løpet. I stedet for 1 hel gel, delte jeg den gjerne opp i 3 omganger. Likeså med en banan, delte den heller opp i 3 deler fremfor å spise den hel. Dette fungerte ypperlig for meg og førte til at jeg holdt magen i sjakk. Dersom jeg følte meg litt uvel hjalp det å rape ut luft og fylle på med bolle eller riskake.

Det var helt avgjørende å få i seg nok mat og drikke. Noe av det jeg valgte å spise var: Energibarer, Gel, Bolle, Riskaker, Polarbrød med nugatti, nøtter og tørket frukt, banan. På matstasjonene valgte jeg en hånd med chips, loff med nugatti og banan stort sett. Når det kommer til væskeinntak løp jeg med vanntank i sekken. Oppi vannet tilsette vi Zero brusetbl som tilførte kroppene våre nok mineraler og salter. Uten om mat og drikke tok vi til oss Power gums som er red bull vingummi, disse var gode å ha mot slutten når en kjendte at kroppen begynte å bli trøtt. I tillegg til power gums brukte vi Crampfix jevnlig hele løpet for å forhindre kramper. Jeg vil si at vi traff full pott på alt som kom til å tilføre kroppen nok næring og væske. Vi hadde friske bein hele løpet, fikk ingen kramper og følte oss bra.

På strekningen som er merket på kartet med Helmikstøl fikk Johan utfordringer. Det endte med at Bjarne og Johan slo følge til mål mens jeg holdt følge med Arve og Trond Olav. Like før Nordre Stølstjørna fikk jeg litt problemer med venstre kne. Jeg hev innpå med enda litt mer smertestillende for at ikke smertene skulle bli for fremtredende. Jeg endret litt på løpeteknikken og merket at det hjalp. Etter en solid oppoverbakke ankom vi Nordre Stølstjørna og visste at vi nærmet oss slutten. Vi hadde da tilbakelagt 51 kilometer og fikk en god følelse av det. Vi fikk fylt opp vanntanken nok en gang, fått i oss litt mer mat fra matstasjonen og var klar for å ta fatt på de siste 11 km.

Den siste milen var en evig lang og svingete nedover bakke. Jeg hadde på forhånd tenkt at det kom til å bli «enkelt» å løpe nedover men der tok jeg feil. Kneet trøblet seg igjen litt her men det skulle ikke få hindre meg i å komme i mål på under 10 timer. Min pulsklokke hadde gått tom for batteri og jeg måtte mase litt ekstra på Arve for å vite at vi klarte målsettingen vår. Jeg husker ikke hvor mange kilometer vi hadde igjen da vi tok igjen Jonas som er fra Jæren, men det var hvertfall ingen dårlig følelse. Vi følte oss enda bra i musklatur og hadde mye krefter igjen, det var en god følelse. Vi fikk igjen for å ta det rolig i starten av løpet, det var godt å kjenne på!

Det eneste skiltet som beskrev noe om antall kilometer kom mot slutten. Vi løp nedover og kunne ikke forstå at det aldri tok slutt, da kom skiltet: 5 km til mål! DET gav hvertfall meg krefter! 5 kilometer igjen. Jeg begynte å glede meg til mål, glede meg til å se mine i målområdet, gledet meg over å kunne stoppe beina for å være i mål. Å nærme seg mål var en enorm følelse på flere plan. Plutselig hadde jeg ingen smerter i kneet og følte jeg kunne øke farten min. Trond Olav hadde utrolig lette bein og kunne bare gi på nedover. Jeg og Arve hadde ikke like mye igjen men nok til at vi kom oss helskinnet i mål på tiden 9 timer og 38 minutter. Vi kom i mål og det under vår målsetting, med andre ord: Vi klarte det!

Å løpe i mål var en enorm mestringsfølelse. Jeg var stolt, glad, rørt, energisk og høy på adrenalin. Det er vanskelig å beskrive den lykkerusen som kom. Jeg følte nok at jeg gikk litt rundt meg selv. Jeg fikk en umiddelbar følelse av at alle timer med trening og alle forberedelser virkelig var verdt det, jeg hadde uten tvil gjort det samme igjen! Etter at jeg fikk summet meg litt i målområdet fikk jeg tid til å kjenne etter på kroppen. Jeg fikk meg et raskt knekk i ryggen av kiropraktor som gjorde utrolig godt! Jeg fikk i meg to pølser og fikk is av gode Lykke! Det var utrolig godt å ha mann, barn og mor i målområdet! Min kjære Coach Helene sendte meldinger og det var utrolig rørende at hun var så stolt av meg! Utrolig deilig å kunne «levere» når så mange har hatt troen på meg og ikke minst heiet sånn på meg. Nok en gang: Tusen takk for alle fine ord både før, under og etter løpet! Det betyr utrolig mye skal dere vite! 

Å løpe Lysefjorden Inn er noe av det råeste og kuleste jeg har gjort hittil. Jeg var overlykkelig i målområdet og såpass preget av opplevelsen at min kjære datter på 6 år stilte meg dette spørsmålet:
Lykke: Mamma, jeg tror at dette er det kjekkeste du har opplevt så glad som du er?
Jeg: Ja det er noe av det kjekkeste jeg har opplevd men det kommer etter det å bli mor og det å gifte seg blant annet.
Lykke: Ja du er hvertfall veldig glade!

Å ha forbredt seg godt frem mot dette løpet har hatt utrolig mye å si for min opplevelse. Jeg kunne nyte spektakulær natur, jeg koste meg sammen med en gjeng fine mennesker, jeg drøste og lo og ikke minst tok meg tid til å ta litt bilder undervegs for å kunne se tilbake på dette. Under er bilde av meg og Cato som valgte å kjøre et solo løp. Han løp inn over 1 time før oss andre om jeg ikke husker feil, veldig bra jobba Cato!

Lysefjorden Inn er en begivenhet jeg aldri kommer til å glemme. Det er fortsatt litt mye å ta innover seg faktisk. Løpet kan anbafales på det varmeste til alle som ønsker en real utfordring. Arrengører gjorde en kjempe jobb og jeg vet helt sikkert at jeg kommer tilbake for å løpe igjen. Om det blir om 5 år eller om 10 år, det vet jeg ikke. Det jeg vet er at en slik opplevelse og en slik mestringsfølelse som dette gav, ja det har jeg lyst å oppleve igjen.

Takk for at du leste!

Beate

Blogglistenhits

6 Comments

  1. Kathrine
    Kathrine

    Såå gøy å lese!! Hørres virkelig ut som en opplevelse for livet! Du er helt rå og eg blir såå inspirert av deg!! Får lyst å bare komme meg ut å springe😍🤗✌️

    20. juni 2017
    |Reply
    • Så veldig hyggelig kommentar Polly 😉 Kjekt at du likte innlegget og kjekt at jeg kan inspirer til løpeglede 🙂 Vi snakkes på torsdag, gleder meg til det 🙂 Klem

      20. juni 2017
      |Reply
  2. Pete
    Pete

    Gratulere med bra fullført løp.

    Dette var akkurat det jeg trengte. Jeg skal etter planen løpe i 2018 og var veldig spent til å finne erfaringer fra noen som løpet for første gang.
    Veldig bra skrevet med masse fine bilder. Nå er jeg enda mer spent for 2 juni 2018.

    Et lite spørsmål…… hva slags erfaringer hadde du med løping før du satt i gang trening for dette?

    24. november 2017
    |Reply
    • Har alltid løpt men aldri lengre enn halvmaraton distanse. Lite erfaring med å løpe i terreng, det bør du definitivt trene mest på før 2 juni. Lykke til 🙂

      24. november 2017
      |Reply
    • Hei Guri og takk for hyggelige ord! Kjekt at du finner inspirasjon i mitt innlegg om Lysefjorden. Du kan glede deg til å løpet dette løpet, det skal jeg definitivt gjøre igjen! Lykke til med treningen frem mot løpet og kos deg på løpsdagen! Klem

      5. februar 2018
      |Reply

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.