Skip to content

Fra 62 km til 3 km

Posted in Treningsglede

God onsdag dere! Jeg har akkurat vært ute å løpt og tenkte å sette ord på hvordan det føles å være tilbake helt til start.

På bilde over er jeg klar for Ultramaraton. 62 harde kilometer i terreng. Den dagen var jeg klar for det, jeg hadde trent meg opp for å klare å gjennomføre løpet, noe jeg gjorde. I tiden etter løpet var det godt for kroppen min å ha litt treningsfri før jeg smått tok opp løpingen igjen. Det var først når jeg startet å løpe igjen etter løpet at jeg merket at kneet mitt hadde fått litt mye belastning.

Jeg har nå hatt løpe fri i ca 2 måneder. Det har vært frustrerende og kjedelig, og dette kommer mest av at jeg elsker å løpe. I denne perioden har jeg gått turer, syklet til jobb, trent slynge og gjort øvelser hjemme som jeg fikk fra fysioterapeut.

Denne uken bestemte jeg meg for å forsøke å løpe helt smått igjen. Jeg fikk klar beskjed fra fysioterapeut om å begynne veldig rolig for å gradvis bygge meg opp igjen. I dag har jeg løpt. Jeg løp 3 kilometer nede i parken og vet du hva? Det føles som at jeg aldri har løpt før. Jeg ble raskt andpusten og syns det var mer enn nok med 3 kilometer. Det var en veldig spesiell erfaring.

Jeg har gått fra 62 kilometer tilbake til 3 kilometer. Fra 100 runder i parken til nå bare 5. Jeg har gått fra å tenke at et helmaraton ville vært helt komfortabelt å løpt til nå å tenke at det hadde jeg ikke klart å gjennomført. Jeg har virkelig fått kjenne på hvordan en kan bli satt tilbake mange hakk.

Føler jeg dette som et nederlag? På ingen måte. Syns jeg det er kjedelig? Definitivt! Jeg skulle veldig gjerne ønske at jeg kunne løpe 2 mil i morgen lett som bare det, men der er jeg ikke. Nå venter en lang og gradvis oppbygging igjen før jeg er tilbake i den løpeformen jeg ønsker å være i. Fremfor å syns synd på meg selv velger jeg å tenke på hvor heldig jeg er som faktisk kan løpe. Fremfor å dra meg selv ned og føle meg mislykket, motiverer jeg meg selv til å komme tilbake til utgangspunktet mitt. Jeg velger rett å slett å la denne erfaringen motivere meg. Jeg kan ikke komme i dårligere løpeform enn hva jeg er nå, dette komme bare til å bli bedre og bedre.

Jeg kan sammenlikne dette litt med et svangerskap. Jeg har vært heldig som har hatt 2 gode svangerskap hvor jeg ved begge ungene kunne trene nesten helt til fødsel. Etter begge keisersnitt har jeg kjent på hvordan min fysiske form har blitt satt tilbake og hvor jeg gradvis har måttet bygge meg opp igjen. Det har vært en stor mestringsfølelse begge gangene, kjenne på at formen gradvis kommer seg.

Nå kjenner jeg at utålmodigheten melder seg. Jeg har fri i morgen og har aller helst lyst til å løpe minst 6 kilometer allerede i morgen. Men det går ikke. Dette tar tid og jeg må forsøke å omstille hodet mitt. Nå er planen å gradvis øke antall kilometer og kun løpe 2 – 3 ganger i uken.

Etter 3 kilometer i parken i dag kom jeg hjem for å gjøre mine balanseøvelser i stuen. En liten mestring kjenner jeg på av å endelig være i gang igjen. En liten seier kjenner jeg på ved at jeg nå etter å ha løpt ikke kjenner noe i kneet som jeg har hatt plager med. Om kort tid vil jeg kjenne på godfølelsen av å kunne løpe 5 kilometer uten knesmerter. Hele vegen frem til jeg er tilbake skal jeg forsøke å kjenne etter progresjonen og glede meg over at det går fremover. For det vil det!

Ha en fin onsdag og takk for at du leste.

Beate

Blogglistenhits

Be First to Comment

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *