Skip to content

Mamma, det kan ikke være lett å være deg!

Posted in Kosthold, and Tanker og meninger

Alt som er selvvalgt er egentlig veldig enkelt.

For en god uke siden opprettet Funkygine en gruppe på Facebook som går ut på at en ikke skal spise snop, is, boller, kaker eller brus frem til 1 des. Hele hensikten for hennes del var å få et mer avslappet forhold til mengder sukker. At det skal være mulig å ta noen få biter fra snopeskålen fremfor å føle trangen til å måtte sluke hele. Hun opprettet gruppen en kveld da hun var særdeles kvalm og håpet at en slik gruppe kunne hjelpe henne og andre til å holde seg mer unna søtsaker.

I min hverdag inntas ingenting snop eller brus. Kaker er det også lite jeg spiser. Is og boller derimot er mine favoritt «sukkerholdig» mat som jeg nyter ofte med glede. Jeg har troen på et sunt kosthold men at det er sunt å skeie ut også. Likevel motiveres jeg av å utfordre/teste viljestyrken min. En slik utfordring som dette er noe som treffer meg. Jeg har stor tro på at dersom viljestyrken settes på prøve vil den styrkes. Jeg hev meg derfor like gjerne på utfordringen til Funkygine og tenkte egentlig hvor vanskelig kan det være?

Reglene for gruppen er klare: Mislykkes du må du melde deg ut med det samme.

På torsdag var vi i bursdagsselskap. Jeg visste på forhånd at det ville innebære is, kaker og andre søtsaker slik bursdager skal være. Jeg forberedte meg med å kutte opp ulike frukter å laget meg en fruktsalat. Mens jeg stod på kjøkkenet kom min kjære datter og spurte hva jeg holdt på med. Samtalen gikk noe slik som dette:

«Mamma, hva gjør du?»
«Jeg lager en fruktsalat».
«Hvorfor gjør du det?»
«Jeg skal ha den med meg i selskapet til Vida».
«Hvorfor skal du det?»
«Fordi jeg har bestemt meg for å ikke spise is, boller eller kaker før 1 des»
«Å du mamma du mamma. Det må jammen ikke være enkelt å være deg!».
«Det er faktisk veldig enkelt, jeg har jo valgt det selv,»
«Ja det er liksom det så er så rart, at du velger å ikke spise det som er såå godt».

Fruktsalaten min stod fint i gangen. Jeg var oppe på badet for siste finish på håret til mini. Franki oppdaget fruktskålen i gangen og det kom momentant fra han:

«Hva er det som står i gangen?»
«Fruktsalat»
«Du skal vel ikke ha med den?»
«Jo det er derfor den står der»
«Kan du ikke la den vær hjemme heller»
«Nei, jeg vil også kose meg med noe i selskap».

Slik jeg kjenner Franki reagerte han slik fordi han ikke ønsker at jeg skal være til bry. At jeg skal være en «vanlig» gjest som høflig spiser det som blir servert. Jeg ser den. Samtidig må jeg få lov til å være meg selv når jeg går i selskap. Da vi kom forklarte jeg helt kort hvorfor jeg tok med meg fruktsalaten og håpte de ikke opplevde det som noe bry. Det siste jeg vil er at andre skal ha bry for min del fordi jeg har meldt meg inn i en gruppe og tatt en utfordring. Heldigvis har jeg enda til gode å oppleve verter som ikke respekterer og forstår.

Men tilbake til overskriften. Jeg er veldig ærlig med meg selv. Deltar jeg på en utfordring som dette gjør jeg det ordentlig. Dersom jeg ikke trodde jeg ville klare å la være å spise søtsaker frem til 1 des, da hadde jeg latt være å delta. Så enkelt er det i mitt hode. Jeg har en sterk vilje, men jeg er overbevist om at den kan styrkes hos alle. Ved å sette viljestyrken på prøve, vil den automatisk styrkes for hver gang du mestrer. Si du skal la være å drikke brus i 1 uke. Da må du ville det for din egen del og være motivert. Ha dine grunner for å gjøre det, ikke fordi noen andre ber deg gjøre det. Når du klarer 1 uke uten brus vil du oppleve mestring og erfare at du faktisk har viljestyrke. Slik kan du faktisk jobbe med ditt eget hode og det føles så befriende. Befriende å være sterk i hode.

I gruppen som har over 2000 medlemmer er det veldig kjekt å følge med på de ulike statusene. Flere skriver hvor stolte de er som har vært på hyttetur med bare søtsaker, men klart å la være ved å erstatte chipsen og snopet med andre alternativer. De beste statusene er de menneskene som egentlig hadde trodd de hadde sprukket til nå men som er super stolt over egen innsats fordi de har klart seg helt frem til nå! Måloppnåelse, mestring og stolthet rett å slett.

Motivasjonen min for å delta på dette er enkel: Det er veldig tilfredstillende å nå et mål. Jeg har alltid store og små mål innimellom fordi jeg oppriktig tror vi som mennesker har godt av det. Vi har godt av å teste psyken vår og utfordre oss selv. Om du ikke tror meg: test det ut selv. I tillegg til å oppleve mestring vil det være mange helsefremmende gevinster ved å teste seg på en slik måte. 1 uke uten. 1 måned uten. Det er opp til hver enkelt. Jeg er ikke i tvil om at vi alle har godt av det.

Ha en fin fredagskveld med eller uten sukkerholdig inntak. Det er opp til deg ♥

Beate

Blogglistenhits

Be First to Comment

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.