Skip to content

Jeg er så glad for at min mormor ikke hadde smarttelefon

Posted in Tanker og meninger

Her om dagen var jeg på Frosen Yogurt med barna. Vi var på M44 for å klippe begge barna og har alltid som tradisjon å kose oss med is når vi først tar turen bort. Vi satt oss ned og ble sittende ved siden av en gutt og en dame. Alderen hennes kunne tilsi at hun var bestemor til gutten. Jeg og ungene koste oss med is og snakket om alt å ingenting. Denne fredagen hadde de begge mye på hjerte og de fortalte blant annet om sin dag og sine forventninger til å klippe seg. Vi snakket om hvilke planer vi hadde for helgen og hva de ønsket å finne på. Vi satt der i ca 20 minutter og undervegs klarte jeg ikke å la vær å legge merke til at gutten ved siden av oss kikket på oss innimellom. Han sa ingenting, men kikket høflig bort på oss. Gutten og bestemoren utvekslet ikke et eneste ord før det var gått en god stund, la oss si 10 minutter. Da sa gutten: «Mormor, jeg går bort å ser litt i lekebutikken».

Damen løftet hodet sitt opp fra telefonen for første gang som jeg fikk med meg og svarte: «Ja bare gjør det» før hun raskt trykket videre.

Jeg måtte ta meg i å ikke stirre på dem. Ikke fordi jeg var forviten. Og jeg har absolutt ingenting med andres saker. Det var bare det at jeg ble så lei inni meg av se hvordan det har blitt for noen. Lei meg for hvordan samfunnet har blitt. Lei meg for å se at gutten like gjerne kunne gå alene bort i lekebutikken, det ville liksom ikke gjøre noe forskjell om han satt der eller gikk. Lei meg fordi tid sammen ikke nødvendigvis er sammen lenger. 

Det fikk meg til å tenke på min egen mormor. Jeg hadde en helt fantastisk mormor! Hun døde dessverre så alt for tidlig når jeg var ungdom. Likevel har jeg så ufattelig mange minner sammen med henne som jeg aldri kommer til å glemme. Som jeg aldri kommer til å slutte å være takknemlig for at jeg fikk sammen med henne.

Det aller kjekkeste vi gjorde sammen var å gå på Fretex sammen og på Cafe etterpå. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi gjorde det sammen. Jeg husker enda hvor mye jeg gledet meg hver eneste gang. Å gå på Fretex var som en skattejakt. Det var utrolig spennende. Men det er egentlig lite viktig hva en gjør, bare en gjør det sammen!

Mormor var ekspert på skattejakt. Det er uten tvil henne jeg har arvet det genet av. Alt det kjekke vi kunne finne, jeg husker enda at vi kjøpte små babyklær til Babyborn dukken min Terje. Jeg husker enda hvor kjekt det var å handle for egne penger og hvor gøy det var å leke med dukker etter en Fretex tur. Jeg husker spenningen når vi gikk inn i de ulike Fretex butikkene. Hva kom vi til å finne? Tenk om vi fant en skatt?

Jeg er så inderlig glad for at min mormor var den hun var og at jeg aldri måtte konkurere med en smarttelefon. At jeg fikk hennes oppmerksomhet, at hun var opptatt av se meg og høre på hva jeg var opptatt av. At hun visste at duken min het Terje og hvorfor en jentedukke fikk et guttenavn. Hun var opptatt av mine forventninger til de ulike skattejaktene våres og hjalp meg alltid å finne det jeg lette etter. Mormor gikk ofte på skattejakt uten meg også, men hun hadde alltid meg i bakhodet og kunne overraske meg med noe hun hadde funnet. Det kostet gjerne bare 5 kroner, men det betydde så ufattelig mye nettopp fordi hun tenkte på meg.

Å være sammen med mormor var alltid trygt og fint. Jeg fikk full oppmerksomhet når vi to var sammen og jeg ble sett. Jeg slapp å måtte lure på om Facebook og Snapchat var viktigere enn tiden sammen med meg. Jeg måtte aldri streve etter å få hennes oppmerksomhet. Det tror jeg nemlig alt for mange barn gjør i dag. Dessverre.

Takk for at du leste!

Beate

Blogglistenhits

2 Comments

  1. Beate Figved
    Beate Figved

    Så utrulig bra skrevet Beate 😊👍

    2. mars 2018
    |Reply
    • Tusen takk Beate 🙂 Ha en fin dag 🙂

      2. mars 2018
      |Reply

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.