Skip to content

Tema: Mobbing

Posted in Tanker og meninger

I dag vil jeg dele et veldig personlig innlegg med dere. Tema er nemlig mobbing. Jeg tror at de aller fleste har et forhold til ordet mobbing i en eller annen grad. Her er min historie.
_90A5645b
Gjennom en periode av ungdomsskolen ble jeg mobbet. Det ble sagt en god del usanne ting om meg, det ble blikk og kommentarer som ikke er greit. Jeg fikk kallenavn og jeg ble stadig baksnakket.

Jeg anser meg selv som en positiv, glad og omtenksom jente. Det var jeg også den gang da jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg var en jente som lett fikk nye venner, ofte guttevenner da jeg synes det kunne være mye drama med jenter. Uansett, jeg hadde mange venner, gjorde det bra på skolen og var glad i livet mitt slik jeg hadde det. Jeg var kjæreste med en gutt som visst nok var en av skolens «kuleste» gutter. Jeg tror det var da det tippet over for noen.

Jeg fikk plutselig flere kallenavn. Det gikk så langt at det ble opprettet en jentegruppe som skulle ha til formål å hate meg. Jeg husker at jeg brukte mye tid på å forsøke å forstå hvorfor alt dette hatet kom mot meg, jeg hadde jo ikke gjort dem noe. Jeg var bare meg selv, kanskje det var det som egentlig plaget dem, at jeg var meg selv?

Samme kan det være, jeg skal ikke vinkle dette innlegget mot alt det negative som ble sagt å gjort. Jeg har hele tiden vært bevisst på at mobbing ikke skal få for mye oppmerksomhet. Det skal også sies at jeg bærer ingen nag på noen måte av dette og jeg er ikke ute etter å få sympati! Jeg skal vinkle dette innlegget mot hvordan jeg hadde det og forsøke å forklare hvordan jeg valgte å takle det.

Jeg husker at det plaget meg men ikke i den grad at jeg gråt over det. Jeg husker at jeg ikke sa stygge ting igjen om dem. Men likevel husker jeg at jeg brukte mye energi på å forsøke å forstå. Hvorfor sier de stygge ting om meg som ikke stemmer? Hvorfor lyver de om meg? Hvorfor kaller de meg perfekt når jeg aldri har gått rundt å trodd det om meg selv? Hvorfor ser de på meg som en trussel? Hvorfor, hvorfor og atter hvorfor.

Jeg fant egentlig ikke noen svar og jeg vet egentlig ikke enda hvorfor de hatet meg sånn den gang. Det er klart at tanker som sjalusi og misunelse har streifet meg, men det vil jeg aldri tørre å påstå at var grunnen siden jeg ikke vet det. Det at jeg ikke brydde meg om mobbingen følte jeg gikk mer innpå dem faktisk. Det ble som bensin på et bål. Det føltes som at jeg den gang provoserte dem så mye av å ikke bli berørt av dem at de måtte bli enda «styggere» å ty til enda sterkere mobbing.

Hvorfor klarte jeg å være så sterk når jeg likevel var så ung? Hvorfor lot jeg meg ikke knekke av alt det vonde de sa og gjorde med meg? Det er helt klart at jeg hadde svært gode venner rundt meg i denne tiden. De støttet meg på beste vis og var glad i meg for den jeg var. Jeg var heller ikke redd for å snakke med voksne mennesker om dette tema slik at jeg fikk en god del forståelse for hvorfor de mobbet, og at det nødvendigvis ikke handlet så mye om meg.

Som menneske lærte jeg utrolig mye i denne tiden. Jeg lærte hvem som er ekte venner og at de skal du ta vare på! Jeg lærte at du må takle å høre mye usant dersom andre er usikker på seg selv. Jeg lærte at det går an å oppleve sterk mobbing uten å bli et mobbeoffer. Jeg følte meg aldri som et offer for disse jentene og det takker jeg mine venner for. Takk for at dere var der rundt meg hele denne tiden og gav meg tro på at jeg var et bra menneske.

Hva er det jeg vil frem til med alt dette? Jeg vil få frem at mobbing skjer i alle aldre og i alle mulige situasjoner. Med et fokus på mobbing kan vi alle bidra med å begrense omfanget. Neste gang du har lyst å snakke negativt om et annet mennekse, tenk deg om. Neste gang du har lyst å kommentere utseende til en annen i en negativ retning, la vær. Neste gang du snakker om noe du ikke vet noe om, spør deg selv om du har noe med det? Visst du ikke har noe med det, ikke snakk om det. Neste gang du lager deg opp en mening om noe/noen, forsøk å ikke dømme andre før du vet.

La oss være snille med hverandre, prate fint om andre og heller fokusere på oss selv i første omgang fremfor alle andre. Vær glad i deg selv, aksepter at du er som du er og andre er som andre er. Takk for at du leste dette. Stor klem fra meg.

Beate

Blogglistenhits

6 Comments

  1. Helene Jansen
    Helene Jansen

    Hei? Ekstremt fint skrevet, dette er noe alle unge (og alle i alle aldre) bør lese. Hilsen Helene?

    21. oktober 2015
    |Reply
    • Tusen takk Helene! 😉 Klem til deg

      21. oktober 2015
      |Reply
  2. Catrine
    Catrine

    Gode ord??❤️️

    21. oktober 2015
    |Reply
    • Takk Catrine 🙂 Stor klem til deg.

      21. oktober 2015
      |Reply
  3. Gro
    Gro

    Bra innlegg?Tankevekker for alle. Klem?

    21. oktober 2015
    |Reply
    • 🙂 Stor klem til deg og Gro 😉

      21. oktober 2015
      |Reply

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.