Skip to content

Hvorfor er det så enkelt å være en mann?

Posted in Hverdagsliv, and Tanker og meninger

Min mann er som dere fleste vet en aktiv hanballtrener. Han har vært bortreist flere helger enn han har vært hjemme frem til nå i år. Mye faller derfor på meg her hjemme og det er helt greit. Jeg er innstilt på det og synes det er kjekt å ha en mann som er engasjert i noe, virkelig! Å være sykepleier innebærer å arbeide hver 3. helg, det slipper jeg ikke unna selv om jeg har en mann som reiser over hele landet for å følge opp lagene sine.

Min mann var borte i helgen, helgen før det og jammen helgen før det også. Og det var jeg innstilt på. Vi har sittet ned å fått kabalen til å gå opp med god hjelp fra våre kjære mødre blant annet. I helgen kom han hjem natt til mandag. I dag var vår minste gutt syk og jeg tenkte det var det beste for alle at mannen var hjemme for å ta seg av minigutt. Mye fordi han kom hjem på natten og fordi jeg var hjemme sist gang det var sykdom i hus.

Jeg leverer Lykke i barnehagen før arbeid og henter henne igjen etter arbeid. Jeg og Lykke går på bading i Stampen før vi avslutter dagen med Gladsang. Vi er hjemme like før kl. 18.00. Beskjeden fra mannen i hus var at Felix hadde vært fin i form, feberfri og så og si frisk. Så flott var min umiddelbare tanke. Alltid det beste med friske barn ♥

Jeg lager kveldsmat til barna og legger barna. Mannen er for lengst gått i hallen og det er først da jeg legger merke til alt som flyter. Klær og leker, oppvasken er ikke satt på, klær henger på samme sted som de gjorde når jeg hengte dem opp sent søndagskveld. Gangen har så mye grus at det er grusomt å gå på toalettet nede for det følger med så mye sand på sokkene.

I et lite øyeblikk blir jeg oppgitt og frustrert. Jeg støvsuger gangen for å slippe all grus og sand inn i stuen. Jeg ser på klesvasken og tenker umiddelbart: «Nei hvorfor i alle dager skal jeg ta dem når det er så enkelt for mannen å ignorere dem!». De henger enda og akuratt nå er jeg så sint på klesvasken at jeg beveger meg ikke ut dit før tidligst i morgen.

Med jobb og ettermiddagsaktiviteter sammen med Lykke var det ikke lange samtaler vi rakk før han gikk i hallen. Men det lille vi rakk å snakke om var hvor mye han gledet seg til lørdag. Han var invitert til en av sine beste kompiser på ølbrygging og hygge. Min umiddelbare kommentar var: «Så kjekt, bra for deg at jeg jobber dagvakt (07.30-15.00) på lørdagen i stedet for kveldsvakt (14.40.22.10) og at jeg jobber kveldsvakt på søndag slik at jeg kan stå opp med barna». Ja det hadde han allerede skjekket på kalenderen min før han takket gledelig ja til å komme.

Det er ikke det at jeg ikke unner min mann å gå ut. Det gjør jeg i aller høyeste grad. Poenget mitt er vell heller at jeg ikke forstår hvorfor menn ikke reflekterer over sin egen tidsbruk. Det er da ikke min feil at han har valgt å være handballtrener å være borte 3/4 helger i måneden. Videre responderte jeg over at jeg synes det var kjekt at Jan hadde invitert dem ned og spurte om de ble mange osv. Etter vi hadde snakket om hvor kjekt det kom til å bli spurte jeg han: «Men du, tenkte du aldri på å høre med meg før du sa ja til å komme?». «Må jeg spørre om lov for å gå ut?» kom det raskt fra mannen. Jeg var klar på at det ikke hadde noe med lov å gjøre, han er da en voksen mann.

Det handler om inkludering. Det handler om å vise respekt for damen som tar seg av dine barn dersom du for en periode er mye borte. Det handler om å vise hensyn. Det handler om å være ydmyk over at det kan være tøft å ta det meste av arbeidet hjemme med 100% jobb. Det handler om å kunne se hva den andre trenger. Det handler om kommunikasjon. Det handler om de små men viktige tingene i livet, å bli sett. Bare et lite snev av at du hadde tenkt på meg også mens du gledet deg til din velfortjente guttekveld.

Beate

Blogglistenhits

3 Comments

  1. Anonym
    Anonym

    jeg tenker at det er kjekt for mannen din at han skal kose seg en kveld med kompisene sine, men kanskje er menn flest slik som du beskriver i situasjonen ? Men jeg er nyskjerrig på svaret til mannen din når du konfronterte han?

    27. februar 2016
    |Reply
    • Jeg unner han å kose seg hver kveld han går ut 🙂 Jeg kan bare svare for meg selv så hvordan generelt alle menn er skal ikke jeg svare på. Min mann reagerte med et smil når han leste innlegget.

      27. februar 2016
      |Reply
  2. John Mong
    John Mong

    Takk for at du/dere er så åpne og deler litt av ekteskapet hverdagsutfordringer. Nå vet jeg at det kan være risikabelt å gi noe råd så lenge de ikke har bedt om det, men jeg prøver meg like vel. Jeg vil anbefale deg å kjøpe en bok som heter «kjærlighetens fem språk» – les den sammen med din mann og forsøk å sette det dere leser inn i eget forhold og omsett det til hverdagskjærlighet..

    4. mars 2016
    |Reply

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.