Skip to content

Prosjekt Ultramaraton: Uke 2

Posted in Kosthold, and Treningsglede

God fredagskveld til dere. Noe sent men her kommer hvertfall en ukesoppdatering på hvordan det går med mitt lille prosjekt.

Jeg får veldig mange spørsmål om hvordan det går med både trening, kostholdsplanen og ikke minst hvordan jeg klarer å kombinere det med full jobb, 2 barn og en travel mann. Det er så kjekt at mitt lille prosjekt engasjerer, inspirerer og motiverer andre rundt meg, virkelig! Takk til alle dere som spør hvordan det går. Uke 2 har vært veldig fin og kort oppsummert vil jeg trekke frem disse stikkordene: Tryggere, mer planlegging, mindre gangsperr, mer overskudd og prioriteringer.

Tryggere: Jeg må ikke lenger kikke på kostholdsplanen jeg fikk fra Helene, jeg er relativt trygg på matdelen og mer avslappet til det hele. Jeg har utrolig mange valg i min kostplan, men har funnet mine favoritter og holder meg til det.

Mer planlegging: I uke 2 av prosjektet mitt stod det Oslo tur på planen. I forkant av oppstart hadde jeg og Helene satt opp hvilke anledninger jeg skulle innta alkoholholdig drikke, dette i min egen 30 års dag og i en veldig god vennine sin 30 års dag. Dermed hadde jeg tatt et valg allerede en god stund før Oslo om at det ble en edru tur for min del. Jeg var også svært nysgjerrig når det kom til hvordan jeg skulle løse mat biten på tur, og vet dere hva? Det var så enkelt at jeg forstod ikke hvorfor jeg brukte tid og krefter på å bekymre meg for det. Selv om mannen er noe småflau over at jeg tok med meg mat gjennom sikkerhetskontrollen syns jeg det var helt genialt. Men Uke 2 utfordret meg litt mer på planleggingsdelen i forhold til trening/mat mye pga Oslo turen men også fordi jeg arbeider 7 av 7 vakter denne uken. Men med god planlegging og noen ufrivillig sene kveldstreninger har det godt over all forventning!

Mindre gangsperr: Denne delen gledet jeg meg virkelig til! Jeg visste jo at det kom til å bli bedre, men alikevel er det en fryd at jeg har gått helt normalt denne uken.

Mer overskudd: De som kjenner meg vet at jeg har stor kapasitet og et høyt energinivå. Likevel har jeg følt i Uke 2 at jeg har enda mer. Jeg er veldig opplagt, føler meg veldig bra og dette tror jeg har stor sammenheng med at jeg kjenner på en veldig god mestringsfølelse. Vi mennekser vil kjenne på måloppnåelse. Jeg kjenner det gir meg mye energi og overskudd at jeg mestrer dette så bra hittil hvertfall.

Prioriteringer: All treningen tar tid. All matlagingen tar tid. Planleggingen i en travel hverdag tar tid. Men når en først har bestemt seg for noe som dette slik som jeg har gjort handler det kun om prioriteringer for min del! Dette prosjektet skal gå minst mulig utover hverdagen vår her hjemme og det løser jeg ved å nedprioritere andre ting. Se på tv, Ipad, mobil har jeg knapt gjort denne uken da kveldene går til enten å lage mat eller trening. La oss ta i dag f.eks: Etter jobb klokken 15.00 hentet jeg begge ungene før det var middag. Mens vi spiste, lekte og slappet av hjemme var mannen i hus på trening med guttene sine. Etter hans trening luftet alle 4 seg for å kjøpe bursdagsgave og truser til Felix. Franki lagte pannekaker til kveldsmat før han dro ut for å være med på et arrengement med jobben. Det ble en kjekk ettermiddag/kveld som gjør at klokken går fort. Ungene kom seg senere i seng og jeg kom ikke i gang med dagens bakketrening før klokken 21.00 uten at det gjorde meg noe. Når en først har bestemt seg for å gjennomføre noe så koster slike prioriteringer mye mindre.

Så det var litt kort oppsummert i stikkord hvordan jeg har opplevt Uke 2. Jeg har fått noen spørsmål om hva som er vanskelig å holde seg unna og hva som frister. Det er ingenting som frister meg til nå, jeg er veldig vant med å avstå fra «fristelser» i form av kaker, lappper, boller o.l på jobb hver eneste dag slik at det er ikke noe offer for meg om dere forstår. Det er et bevisst valg jeg har tatt for flere år siden om at hverdag er hverdag på lik linje som at helgen symbolisere noe annet.

På søndag kom jeg hjem fra Oslo og ble hentet av mine 3 på flyplassen. Etter at ungene var i seng og klokken var nærmere 20.00 skal jeg innrømme at det fristet mer å slappe av i lag med mannen fremfor å løpe en langtur på 2 mil. Det som er avgjørende er nok at jeg ikke dyrker den tanken, finner ikke unnskyldninger eller lar meg selv bli ufokusert. Jeg har bestemt meg for å følge en plan i 12 uker og da skal jeg gjøre det. 12 uker av mitt liv er ingenting. Jeg har hele livet foran meg til å slappe av i armkroken til min kjære mann ♥

Takk for at du leste.

Beate

Be First to Comment

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.