Skip to content

Takknemlig!

Posted in Tanker og meninger

God søndag! Min helg har vært tidenes mest fullstappet helg noensinne og jeg sitter igjen med å være veldig takknemlig.

La oss starte med fredag. Jeg og en kollega var på sykehuset for å følge en pasient. Dagen viste seg å bli lengre enn planlagt og jeg kom hjem heseblesende klokken 16.50 fra jobb og skulle startet spinningstimen min kl 17.00. Jeg var så lav i blodsukker at jeg måtte raskt hjemom for å være i stand til å gjennomføre en treningstime på Jæren Sportssenter. Etter treningstimer på fredag fikk jeg handlet siste rest som jeg manglet til lørdagen + blomster. Vell hjemme fikk jeg i meg kveldsmat før jeg startet å bake en kake som jeg skulle ha med i konfirmasjon dagen etterpå. Jeg dekket spisebordet slik at det var klart. Etter dekking av bord stod husvasken for tur som ble avsluttet 22.30. Jeg oppdaterte kjapt her inne på bloggen før jeg la meg.

Klokken 05.25 ringte klokken min lørdag. Jeg spiste og hoppet i treningstøyet. 06.15 ble jeg hentet av gutta som plukka meg opp. 06.30 startet en 3,5 time langtur i terrenget som var aldelse nydelig! FOR et vær, for et følge og for en perfekt start på dagen! Vell hjemme igjen fikk jeg i meg nok mat for å startet på forretten jeg skulle servere om kvelden. Jeg lagte krem til kaken som skulle tas med i konfirmasjon og forbredte det jeg kunne til hovedretten. Klokken 13.30 begynte vi å gjøre oss klar for konfirmasjon og finstasen kom på. Konfirmasjonen var fin og det var synd at vi måtte gå litt før det var slutt på grunn av at vi ventet gjester på kvelden og jeg var nødt for å få kjøttet i ovnen.

Vi var hjemme kl 18.00. Franki leverte barna mens jeg fikk av meg bunaden. Jeg startet på hovedretten og alt tilbehøret som hørte til og kokkelerte på kjøkkenet. 20.00 kom forloverene våre med følge og vi hadde nok en kveld som skriver seg inn i minnebøkene! Gjestene gikk noe før 01.30 og jeg kom meg i seng og lot all ryddingen være. Jeg stilte klokken, la meg og sovnet umiddelbart.

Søndag morgen var jeg oppe 07.30 og fikk i meg mat. 07.50 reiste vi en hel gjeng avgårde for å løpe langtur i terrenget på 4 timer. Jeg fikk en svært tøff start da jeg kjendte at hodet mitt ikke hang med. Beina var fine men jeg måtte jobbe meg gjennom hver kilometer med hodet de første 13 km før det løsnet. Vell hjemme etter nok en langtur var huset ryddet og mannen avgårde for å hente barna. Jeg fikk i meg mat, en dysj og ble hentet av Gro for å dra inn til Stavanger en tur. Vel hjemme igjen var det godt å klemme barna, se filmen Syng og hoppe på trampolinen.

Jeg visste at denne helgen kom til å bli tidspresset, stressende og kaotisk. Jeg hadde store problemer med hva jeg skulle evt prioritere vekk og kom vel frem til at det ikke var så enkelt valg. 3 retters middag med forloverene var satt for flere måneder siden og er en fast tradisjon. Konfirmasjon er selvsagt at vi skal gå i. Å løpe 2 langturer både lørdag + søndag er definitivt noe jeg kunne prioritere vekk men som jeg hadde lyst å få til siden det er veldig relevant for målet mitt. Å løpe 2 langturer 2 dager på rad er noe vi har hatt som mål å klare å gjennomføre minst 1 gang før selve løpet, da de anbefaler å gjøre det for å startet en langtur med trette bein. Med andre bestemte jeg meg for å satse på at helgen gikk rundt og det gjorde den.

Da jeg våknet helt utkjørt i dag tidlig var jeg sliten og trett. Jeg måtte som sagt jobbe knall hardt med hodet mitt i første del av langturen og var ikke overbevisst om at denne helgens fullstappa program var verdt det. Jeg lovet meg selv at jeg skulle gjennomføre langturen i dag og evaluere etterpå om det var full fiasko eller om alt styret var verdt det. Jeg har nå evaluert helgen og kommet frem til at ja, det var alt for mye på en helg, men at det var verdt det. Jeg sitter igjen med å være takknemelig.

Først og fremst er jeg takknemlig fordi jeg har en givende jobb og at jeg som sykepleier er med på å gjøre en forskjell for andre mennesker. På fredag ble jeg svært takknemlig da min kollega June var en stor støtte både i forkant, under og etter sykehusbesøket. Jeg fikk slippe alt jeg hadde i hendene for å komme meg hjem for å forsøke å rekke treningstimen som jeg skulle instruere.

Jeg er også veldig takknemlig for mannen min Franki som er en stor støtte for min del. Han tar ungene med seg som den største selvfølge, rydder huset og heier på meg selv om han egentlig syns det jeg gjorde i helgen var galskap! Selv om han hatet å skrelle plommene som skulle være tilbehør til hovedretten gjorde han det for å hjelpe meg. Tusen takk Franki for at du støtter meg og er der 100% for meg og ungene! ♥

En slik innholdsrik helg gjør også at en setter veldig pris på gode venner. At våres forlovere med følge tar seg tid til å komme for å feire vår bryllupsdag syns jeg er veldig kjekt! Vi hadde en fantastisk kveld med utallige latterkuler som enda gjør vondt i magemusklene. Likeså setter jeg stor pris på kvalitetstid med Gro som i tillegg kommer å henter meg på Nærbø før vi kjører til Stavanger. Jeg/Vi er heldigge som har så fine mennsker i livet vårt!

I løpet av helgen har jeg også vært takknemlig for familien vår, spesielt min mor. Mor passet på å vaske, stryke og levere bunaden min hjem her på lørdag slik at det var for meg å bare hoppe i den. Mor var også den som hadde barna på overnatting slik at vi voksne kunne kose oss på lørdagskvelden. Fint å få være en del av konfirmasjonen til Ole og være i hyggelig selskap der.  Ekstra fin takk også til Onkel Rune som tok med seg Reinsdyr kjøtt helt fra Larvik i anledning vår 3 retters middag.

Sist men ikke minst er jeg takknemlig for god helse og den positive gjengen jeg løper sammen med. Det er ingen selvfølge å kunne løpe 50 kilometer på en helg og jeg setter veldig stor pris på at jeg har muligheten til det. Å være sammen med en gjeng motiverte, positive og engasjerte mennekser gjør også at jeg blir takknemlig. Kanskje aller mest i dag siden dagen i dag var tung i starten, men likevel motiverte de meg og passet på at jeg kom meg helskinnet gjennom.

En slik innholdsrik helg gjør hvertfall at jeg reflektere og grubler over livet. Jeg tenker over hvor heldigge vi er som lever i et så godt land som Norge, vi har mer en nok. Vi er friske, har gode venner og familie som stiller opp. Jeg tror vi kan bli enda flinkere til å være takknemlig for alt det fine vi har og mine barn får meg alltid til å tenke på det. Da jeg i ettermiddag kom hjem til dem hadde de så lyst å hoppe på trampolinen med meg. Jeg, Lykke og Felix gikk derfor ut for å hoppe og de trengte ikke mer en det. Noe så enkelt som bare hoppe sammen med dem på trampolinen gjorde at de ble ekstremt glade og det gir meg alltid en god påminnelse om at det er de små gleder i livet som gjør livet så fint.

Håper helgen din har vært fin og at du har mye å være takknemelig for.

Beate

Be First to Comment

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.