Skip to content

Læren om livet gjennom en barbie sko

Posted in Tanker og meninger

Jeg er den som absolutt tror på at ærlighet er det beste alternativet, også når det enkleste ville vært å bare la være å si noe i det hele tatt.

Jeg elsker min rolle som mamma og er takknemlig hver eneste dag for at jeg får lov til å være en mamma. Jeg kan med hånden på hjerte si at det ikke finnes noe større i dette livet vårt, det er helt fantastisk å være en mamma ♥ Som mamma vil jeg si at jeg er omsorgsfull, streng og raus på kjærlighet. Jeg er opptatt av at mine barn skal bli ansvarsfulle, samvittighetsfulle og barn som andre barn ønsker å leke sammen med. Jeg tar sjelden snarveger, jeg følger som oftest det som jeg vet er det riktige fremfor det som sparer meg for grining, skriking og tålmodighetsprøver. Hvorfor? Fordi jeg vet at jeg får igjen for det i fremtiden.

I dag skal jeg dele en liten søt historie med dere som skjedde her i Rosksletta nylig. Jeg hadde 15 min før jeg og Lykke skulle avgårde på fotballtrening. De minuttene ville jeg bruke effektivt så jeg nyttet anledningen til å støvsuge. Jeg støvsuget 2. etg hvor alle soverommene våres er. På Lykke sitt rom var det en del leker på gulvet men jeg var sikker på at jeg klarte å støvsuge helt grovt rundt lekene for å ta de overflatiske. Før jeg får tenkt meg om støvsuger jeg en lilla barbiesko og jeg vet i samme sekund hvilken stor sak dette kommer til å bli.

Jeg tenker aldri tanken på å la vær å si noe. Jeg tenkte mer på hvordan jeg skulle si det til henne på en så fin måte som mulig. Hvorfor? Jo fordi jeg ønsker å lære henne at vi alle gjør feil, at det går an å si unnskyld for så å bli tilgitt. Jeg ønsker å lære henne at ærlighet kommer alltid lengst – nettopp fordi jeg genuint tror på det og ønsker å videreføre den verdien til henne.

Jeg slår av støvsugeren. Står å tenker hvordan jeg skal ordlegge meg for å ikke få henne til å bli for sint på meg. Jeg åpner med å si:
Jeg: «Lykke, nå har jeg desverre gjort noe veldig dumt».
Lykke: «Kæ då??».
Jeg: «Kan du komme inn på rommet ditt slik at jeg kan forklare deg?»
Lykke: går med bestemte steg og forventer en negativ beskjed som hun ikke vil like.
Jeg: «Jeg har desverre støvsugt en lilla barbiesko og det er jeg veldig lei meg for.»
Lykke: Tydelig lei seg og irritert over moren som plent skulle støvsuge: «Ja, eg bad deg ikke støvsuge rommet mitt engang, det er din feil».
Jeg: «Ja det er min feil, jeg også gjør feil. Men jeg er lei meg for det.
Lykke: «Keffor gjorde du det?»
Jeg: «Jeg ville være grei å støvsuge, uhell skjer akkurat som at unger kan knuse et glass i et uhell».
Lykke: «Unger gjør feil fordi de er unger, du er en mamma og de gjør ikke feil!»

Jeg lot henne være lei seg, det var tydelig en barbiesko som hun var redd for og som hun lekte mye med. Hun var ikke mottagelig for praten om at det «bare» er en materialistisk ting som kan erstattes så jeg lot være. Jeg har troen på at jeg gjorde det riktige og håper hun lærte noe viktig. Jeg håper hvertfall det. At hun erfarer at alle gjør feil, også mammaer. At det går an å bli venner igjen. At det er en god egenskap å innrømme en feil vi gjør.

 – Jeg er heldig som får lov til å være mamma –

Beate

Blogglistenhits

Be First to Comment

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.