Skip to content

Bevisstgjøring rundt oppdragelse

Posted in Hverdagsliv, and Tanker og meninger

Jeg skal være den første til å si at oppdragelse er både krevende og vanskelig. Jeg sitter ikke på fasiten og gjør nok mye feil. Jeg lærer hele tiden og forsøker etter beste evner å være en god mor til våre barn. Det jeg kan gå god for er at jeg er bevisst og opptatt av oppdragelse. Da opplever jeg at jeg på den måten unngår at for mye blir tilfeldig. Jeg har stor tro på at dersom en setter ord på og snakker om hvordan en ønsker å være som foreldre, ønsker å ha det i hjemmet og ønsker at barna skal bli oppdratt, ja da har en kommet lenger enn dersom en unnlater å ta stilling til det.

For meg er det viktig å oppdra ungene mine til å bli selvstendige, robuste og omtenksomme. Jeg legger ned mye tid i å forklare barna mine og forsøker å være et godt forbilde i mine handlinger. Jeg tar meg alltid tid til å forklare/svare ungene på de spørsmål som til stadighet dukker opp. Og ja, jeg kan nok forklare eller snakke litt mye av og til. Det er uansett av godhet og i beste hensikt at jeg gjør nettopp det.

Dersom ungene viser god oppførsel forsøker jeg å rose dem å forteller hva jeg syns hva bra med handlingen. Motsatt forsøker jeg å ikke straffe mindre god oppførsel men heller veilede dem og lede dem inn på hva de heller kunne gjort. Som sagt, jeg er ingen ekspert eller bedreviter, men jeg erfarer at mye av det jeg tror på som god oppdragelse fungerer.

Streng men snill. Jeg har uendelig med kjærlighet å gi mine barn og prøver å vise det flere ganger til dagen. Jeg kan også være veldig streng og har tro på at alle barn trenger både grenser, rammer og tydelighet.

Å ta seg tid, diskutere og reflektere rundt oppdragelse gir økt innsikt og økt forståelse. Jeg kunne gjerne tatt flere snarveier innimellom men jeg velger å tro at jeg vil få igjen for jobben jeg gjør med barna. Et område som jeg har vært veldig bevisst på er dette med å gjøre barna ansvarsfulle og selvstendige. I dag ble jeg så stolt over hva Lykke på 8 år gjorde og kjente at det varmet mamma hjertet mitt aldeles.

Lykke går i 3 klasse og har en stund låst seg ut om morgenen på egenhånd etter at vi andre i familien har gått. Lykke har bevisst ikke mobiltelefon fordi jeg ikke tror det er bra for barna våre i for ung alder. Dette har ført til at vi har laget andre strategier og snakket sammen om ulike situasjoner som kan oppstå. Jeg har etter beste evne forsøkt å gi henne redskaper som gjør at hun skal håndtere ulike problemstillinger på egenhånd. Tenke selv. Ta ansvar. Vurdere. For det er til syvende å sist det de vokser på og lærer av.

I dag tidlig skulle en jente som glemte sekken sin her i går komme innom til Lykke å hente den på veg til skolen. Moren til jenten fikk beskjed om hvilket klokkeslett Lykke går herfra for å forholde seg til det. Før jeg reiste på jobb i dag minnet jeg henne på at hun ikke måtte glemme at vennen hennes måtte få sekken før hun gikk.

Pliktoppfyllende Lykke holder klokken og ble nok noe stresset da vennen hennes ikke kom til avtalt tid. Lykke ventet noen minutter ekstra, men vurderte at hun måtte gå siden hun tar følge med en annen jente til skolen. Lykke skrev derfor lapp som hun hang på utsiden av døren om at sekken hennes var i garasjen, før hun deretter satt sekken i garasjen og syklet til skolen.

Da jeg kom hjem i dag fortalte Lykke meg om hennes morgen og at hun var redd for at sekken til vennen hennes ville bli stjålet dersom hun ikke satt den i garasjen. Jeg spurte om vennen fant sekken og fikk raskt til svar: «Hallo Mamma, det stod jo på lappen hvor den var».

Stolt mamma gav jeg henne ros for hvordan hun løste situasjonen og likevel holdt tiden. Jeg blir så stolt og kjenner at enhver investering i oppdragelse er så uendelig viktig ♥

Beate

Blogglistenhits

 

Be First to Comment

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.