Skip to content

#Demensbrølet!

Posted in Tanker og meninger

Nylig fikk jeg med meg klimabrølet på TV. Jeg syns det er flott at mennesker samles og engasjere seg for viktige tema i samfunnet. Det fører til økt oppmerksomhet på tema og politikere tvinges til å ta stilling til det aktuelle tema i stedet for å føye det under teppet. Mens jeg såg på tusenvis av mennesker brøle tenkte jeg på hva jeg ville brølt for. Jeg ville uten tvil brølt for mennesker med demens.

Det hele startet for 16 år siden. Jeg skulle utplasseres i min aller første praksis plass som 16 åring. Jeg var hjelpepleier elev den gang og visste at jeg skulle jobbe med mennesker. At jeg ble plassert på en demens avdeling var kun tilfeldig.

Mitt første møte med mennesker med demens var overveldende og utfordrende, men gav desto større mestringsfølelse og mening når jeg fikk det til. Jeg fant tidlig ut at det var her jeg hørte hjemme.

Under mitt utdanningsforløp som hjelpepleier og senere som sykepleier fikk jeg møte mye forskjellig. Jeg var i mange ulike praksiser og trivdes stort sett alle steder. Likevel var det alltid mennesker som hadde diagnosen demens som gav meg mest.

Jeg har ofte lurt på hvorfor det var nettopp denne pasientgruppen som ble min hjertesak og jeg tror det har sammenheng med at det føles så godt å hjelpe de som trenger hjelpen aller mest.

Se for deg at du ikke lenger vet hvem du er, hvor du er eller hvilken årstid det er. At du mister mye av deg selv og glemmer navnet på de som betyr aller mest for deg. At du ikke lenger klarer de enkleste ting som å smøre brødskiven lenger eller skru av kokeplaten etter bruk. At du snur døgnet og blir redd. At du ikke har tid til å være på et sykehjem når du må være i fjoset. At du har smerter men klarer ikke å si til noen hvor du har vondt. At du lengter etter å danse uten å vite hvor du kan gå på dans.

Om det var meg skulle jeg ønske at jeg møtte et annet menneske som kunne vise meg veg.

Et menneske som ventet tålmodig på meg selv om jeg var vanskelig og gjerne ikke ville kle på meg. Et menneske som møtte meg med respekt og prøvde å forstå hva jeg ville frem til når ordene mine stokket seg. Et menneske som la til rette for meg slik at jeg kunne smøre på skiven min og oppleve mestring. Et menneske som var interessert i hvem jeg var før og hva jeg var opptatt med. Et menneske som ville danset med meg selv om det egentlig ikke kunne danse. Et menneske som gav meg trygghet når jeg ble redd og som kunne fortelle meg at alt var i orden med dyrene hjemme på gården min. Et menneske som brydde seg om meg og alle mine utfordringer.

Takk for at du leste!

Beate

6 Comments

  1. Janne
    Janne

    Herlig og flott innlegg! Så utrolig viktig jobb! ❤️Heldigvis for mennesker som deg. Brøler høgt for dette! 🗣

    3. september 2019
    |Reply
    • Elisabeth
      Elisabeth

      Kjære Beate, dette berørte meg veldig. Takk!
      Du er et godt menneske og jeg tar dette brølet sammen med deg og gjerne flere❤️

      3. september 2019
      |Reply
      • Tusen takk for fine ord som alltid Elisabeth 🙂
        Jeg gir beskjed om jeg gjør alvor av det, mulig samfunnet hadde trengt et demensbrøl! 🙂
        Ha en fin onsdag, klem!

        4. september 2019
        |Reply
    • Tusen takk Janne 🙂

      4. september 2019
      |Reply
  2. Valborg
    Valborg

    JA te demensbrøl i heile helsesektoren! 🗣⭐️

    3. september 2019
    |Reply
    • Så enig! Heldigvis har vi deg som sykepleier som også brenner for demens! 🙂 Klem

      4. september 2019
      |Reply

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.